Post-Exercise
Da var korporal Hagen tilbake etter en krevende uke i felt, selv om den ble noe anderledes enn slik han hadde forestilt seg den.
Da Hagen stilte rommet klart til innspeksjon, overraskende nok for sin lagfører, mandag morgen, datt det en tung byrde av hans skuldre. Ikke lenger sto han med det overordnede ansvaret for hva som skjedde under statusevalueringen i løpet av øvelsen, han var nå igjen bare LCHR Crewman, en simpel arbeider.
En 10 minutters kjøretur bringer Launcherlag 1 inn i stilling, kledd i skuddsikker vest (16 kilo som Hagen skal bli smertelig lei av i løpet av øvelsen), stridsvest og med våpenet over skulderen. Launcheren er etablert på rekordtid, mens evaluator står og skribler på blokken sin. Sola stikker i nakken, kanskje ikke optimale forhold for en crewman som løper rundt i stilling med 25 kilo ekstra på kroppen. En time senere ligger Hagen og puster lettet ut i teltet. Den kliss klass totalt gjennomsvette t-skjorten og uniformsjakken henger til tørk i solskinnet utenfor. Nå har han 6 timer fri, før han har diverse vaktgjøremål i 4 timer, før han har 8 timer av vakt igjen. Så 4 timer på, fulgt av nye 8 timer fri. Og sånn skal det være resten av øvelsen, ihvertfall i teorien.
6 timer senere har klokken rundet 0200, og Hagen trasker rolig ned (løper, hvis det finnes evaluatorer i stilling) mot VeiKontrollPosten som styrer trafikken ut og inn av stillingen. Dette skal være hans midlertidige hjem de neste to timene. En liten crewman, mot allverdens demonstranter, terrorister eller hva søren av innleide markører som måtte finne på å besøke LCHR 1 stillingen midt på natten. Men de kommer selvfølgelig ikke, til Hagens fornøyelse. I løpet av denne totimers vakten skal Hagen de neste nettene få med seg alt av solned- og oppganger, samt at han skal få besøk av alt fra grevlinger til rådyr og elg. Det er luftvern på sitt beste. Han kunne like godt hatt med seg en kortstokk og lagt kabal eller et puslespill, istedenfor å stå og se på gresset gro. Kledd i det ypperste av norsk kamuflasje, er han så identisk med omgivelsene (tydeligvis) at fuglene nesten bygger reir oppå hjelmen hans.
0345 tirsdag
0345 onsdag
0345 torsdag
Endelig ferdig, 0400, er det på tide for Hagen å få seg noen timer på den centimeten med liggeunderlag og presenning som skiller han fra grusbakken i teltet. Åtte timer søvn må jo være for bra til å være sant! Og det er det. Tre og en halv time senere har vi “angrep i stilling”, fulgt av missil reload på launcheren. Det er en normal øvelse likevel.
Hva som ellers skjer på en luftvernøvelse, kan nok beskrives i mange ord, uten at dere lesere ville blitt så veldig mye klokere på det. Luftvern er enkelt og greit den perfekte førstegangstjenesten for dem som ikke liker å bli skitten under neglene. Dette må være den første på lenge at Hagen har vært skikkelig svett, etter en større fysisk påkjennelse kun til ære for evaluators pennestrøk på blokken. At han har det som plommen i militæregget, blir han klar over når han sitter og trykker i seg en hotdog i teltet, et måltid som i felten bør ansees som en gastronomisk opplevelse som får en biffmiddag fra Steakhouse til å virke heller dårlig trent.
Når øvelsen i tillegg avsluttes en dag tidligere enn planlagt, er det en fornøyd korporal som legger seg i Wonderland-madrassen i overkøyen på rom 103 torsdag kveld. Kveldens film heter Twilight, en merkelig underholdene jentefilm som for anledningen sees for andre gang.
Til slutt, noen av Hagens eksklusive mobilbilder:




juni 13, 2009 kl. 10:35 am
Spennende å lese om korporal Hagen sin øvelse! Det som kanskje er mest luksus av alt, må jo være at dere sover på grus – og ikke i en fuktig skråning i skogen. God planlegging med hotdog, må jeg si, med mindre det var en BMP. BMP er bare usaklig.
juni 13, 2009 kl. 11:32 am
er vel kanskje heller typisk luftvern med BMP (bamsemumspatrulje), men i dette tilfellet, så var det en nøye planlagt innkjøpsrunde fra en av mine lagsmedlemmer, som la grunnlaget for dette festmåltidet. Godt var det uansett
juni 14, 2009 kl. 11:01 pm
Hagen er flink til skrive blogg!
Gøy å lese.. og herlig å se bildene fra morningen.. DET er sommer det..
juni 18, 2009 kl. 3:58 pm
Uten mat og drikke, duger helten ikke!
juni 23, 2009 kl. 9:39 am
sant så sant, utrolig bra at du sier det.